25 prosent av verdens hittil uoppdagede olje- og gassreserver ligger trolig i nordområdene. Det meste ligger i russisk sektor, og det meste er trolig gass. Den kraftige reduksjonen av havis i Arktis har ført til en økt tilgang
til områdets naturressurser, og da spesielt olje og gass. Utviklingen åpner for nye muligheter for petroleumsindustrien, men bringer også med seg nye miljømessige problemstillinger. Jakten etter olje-og gassressurser i Arktiske strøk er forventet å øke drastisk de neste 20 årene. I den russisk delen av Arktis er det allerede boret totalt 50 brønner og gjort elleve funn. På norsk side er det så langt boret 61 brønner, hvorav det er gjort funn i fem til seks av brønnene. Mulighetene for olje- og gassutvinning i Arktis virker forlokkende på mange selskap og stater. Selv om en rekke klimaavtaler er signert de senere år har det ikke stoppet etterspørselen etter olje og gass. Da USGS publiserte sine antakelser for utvinning i Arktiske strøk i 2008, var oljen dyr nok til å forsvare de enorme kostnadene ved å starte utvinning. I dag er oljeboring i Arktis mindre attraktivt på grunn av historisk lav oljepris, sanksjoner mot Russland og utviklingen av skifergass i Nord-Amerika. Hvorvidt de arktiske oljereservene vil være modne for utvinning dersom oljeprisen stiger igjen er usikkert. Klimaavtaler og framskritt i forskning på fornybar energi kan sette en stopper for aktiv drift. I tillegg vil alle selskapene regne nøye på kostnadene ved boring på slike havdyp, og uten en høy oljepris er det ikke økonomisk forsvarlig. En rekke studier peker også på den finansielle og PR-messige risikoen som ligger i et eventuelt oljeutslipp. Arktis er et av de lettest påvirkelige og mest sårbare områdene i verden. På land vil innvirkningene av olje- og gassindustrien hovedsakelig komme fra de fysiske inngrepene. Bygging av infrastruktur kan ødelegge tundraen på mange steder, og i det marine miljøet er en ulykke med oljeutslipp den største trusselen.
Arktis skjuler mer enn olje og gass
Et oljeutslipp vil være ekstremt ødeleggende for det sensitive dyrelivet i Arktis. Deler av året vil dyr som sjøfugl, marine pattedyr og gytende fisk være særlig sårbare for et oljeutslipp, og dette vil ha direkte innvirkning på hele fiskeindustrien. Flere forskere har også tatt til ordet for at boring må stoppes utelukkende på det grunnlag at vi ikke vet nok om organismer som lever i området. En rekke forskningsekspedisjoner til området de siste 20 årene har vist at Arktis skjuler mer enn bare olje og gass. Flere har gått så langt som å hevde at svaret på en rekke alvorlige sykdommer som kreft og alzheimer kan være å finne her.
Oljevern i Norge
Alle områder det i dag bores etter olje og gass, har gode rutiner for oljevernberedskap. Skulle uhellet være ute må man være forberedt for å kunne redusere virkningene av et oljeutslipp. Oljevern i Arktis er spesielt utfordrende av flere grunner. Mye av olje- og gassaktiviteten er langt fra land og langt fra steder som er befolket. Det kan være vanskelig å nå fram til oljesøl på vinterstid grunnet store isfelt. Arktis har begrenset med dagslys og værforholdene er ofte ekstreme. Et oljeutslipp under isen kan ikke bli samlet eller fjernet effektivt med den teknologien bransjen besitter dag. I ekstremt kalde temperaturer som det ofte er i Arktis, er det sannsynlig at oljen ville fryse og bli en del av isen og permafrosten, som blir værende i miljøet mange år etter et oljeutslipp. Faktum er at vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hva som skjer med olje som slippes ut i naturen i Arktis. Det kan potensielt sett ødelegge et område vi mennesker sårt vil komme til å trenge de neste generasjonene.
